Opprettelse av testament

opprettelse-av-testament

Et testament skal opprettes i bestemte former, jf. arveloven kapittel VIII.

Det første kravet som stilles i arveloven § 49 er at testamentet skal opprettes skriftlig. Skriftlighet er egnet til å sikre beviset for disposisjonen og hva den går ut på (notoriteten). Hva testamentet er skrevet på er likegyldig.

Kravet om skriftlighet betyr at ikke testator egenhendig må feste sin vilje på papiret. Så lenge en annen får beskjed om hva testamentet skal inneholde, kan det overlates til han. Men testator må selv underskrive testamentet, men kan ikke underskrive ved en fullmektig.

Loven krever videre at det må medvirke to vitner som testator har godtatt. Det må være en viss sammenheng mellom vitnenes tilstedeværelse og testators disposisjon. Vitnene skal for det første ha kjennskap til at dokumentet er testators siste vilje, de må vite at det er et testament, jf. arveloven § 49 første ledd første punktum. Derimot kreves det ikke at vitnene har kunnskap om testamentets innhold.

Vitnene skal være tilstede sammen mens testator undertegner dokumentet, eller hvis han tidligere har undertegnet det, vedkjenner seg sin underskrift.

Til slutt kreves det at vitnene i nærvær av testator og etter hans ønske skriver sitt navn på dokumentet, jf. arveloven § 49 første ledd tredje punktum.

Det er ikke noe krav at dokumentet er kalt testament.

Videre finner man regler om god orden i arveloven § 50. Vitnene bør i en påskrift på testamentet opplyse om testator gjorde testamentet av egen fri vilje og at han var ved sans og samling. Vitnenes yrke og adresse bør også stå på testamentet. Til slutt bør testamentet være datert. Tvist om når testamentet ble opprettet oppstår særlig hvor det foreligger to eller flere testamenter – da gjelder det siste.

Relevante artikler:

Legg igjen en kommentar