Arveavgift

arveavgift

OBS: ARVEAVGIFTEN BORTFALT I  JANUAR 2014. DET ER DERFOR IKKE LENGER AVGIFT VED OVERFØRING AV ARV.

 

Arveavgift er en slags skatt på arv. Arveavgiftsreglene finnes i arveavgiftsloven.

Når skal man betale arveavgift?

Som hovedregel skal arveavgift betales når man gir gaver til sine arvinger mens man lever, eller man etterlater sine arvinger arv etter sin død. Hvis du gir en gave til en person som ikke ville arvet deg hvis du døde, skal ikke mottakeren betale arveavgift av denne gaven.

Hvem skal betale arveavgift?

For arv etter sin død er det alltid arveavgift. For gaver som gis mens man lever er det arveavgift hvis mottaker er:

– egne eller ektefelles/samboers nære slektninger (barn, barnebarn, svigerbarn m.fl)
– noen som er betenkt i givers testament
– slektninger i rett nedstigende linje til noen nevnt i 1 eller 2
– ektefeller eller samboer til noen nevnt i 1,2 eller 3

Det er ikke arveavgift på arv eller gaver mellom ektefeller/ samboere.

Det er den som mottar midlene som er arveavgiftspliktig, jf. arveavgiftsloven § 3.

Noen gaver er allikevel unntatt arveavgift § arveavgiftsloven § 4:

Fritatt for arveavgiftsplikt er gaver som består i:
a) Periodiske ytelser til oppfostring eller utdannelse, underhold i yterens hjem og ytelser til nødvendig understøttelse, forsåvidt midlene er forbrukt før giverens død.
b) Gaver ytet før giverens død til fysiske personer innenfor et årlig fribeløp tilsvarende et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang. Gaver i form av ikke-børsnoterte aksjer, andeler i ansvarlige selskap eller kommandittselskap og andre typer verdipapirer som ikke er notert på børs, samt overføring av fast eiendom, er ikke fritatt for avgiftsplikt etter denne bestemmelsen.

Hvor stor er arveavgiften?

Arv til foreldre, barn, fosterbarn og stebarn som arvelateren eller giveren har oppfostret:

– av de første 470.000.- svarer det ingen avgift
– av de neste 330.000.- svarer det en avgift på 6 prosent
– av det overstigende svarer det en avgift på 10 prosent

Arv til andre:

– av de første 470.000.- svarer det ingen avgift
– av de neste 330.000.- svarer det en avgift på 6 prosent
– av det overstigende svarer det en avgift på 15 prosent

Arveavgiften gjelder fra hver arvelater/giver til hver arving/mottaker.

Hvordan fastsettes beløpet man skal betale arveavgift av?

Når man mottar en gave som utløser arveavgift, skal man betale arveavgift av verdien av gaven som man mottar. Det er den antatte salgsverdien som skal legges til grunn (markedsverdien). Dette følger av arveavgiftsloven. Men det er alltid rom for et visst slingringsmonn ved fastsettelsen av verdien på gaven. Det er f.eks. ikke pliktig å ta en takst av et hus som man gir som forskudd på arv til sine barn.

Samtidig er det slik at man ikke må sette verdien for lav når man innrapporterer arven til skattemyndighetene. Hvis verdien er for lav kan skattemyndighetene rynke på nesen. Man må i det minste kunne dokumenterer eller ihvertfall kunne forklare hvorfor verdien er satt slik den er. Hvis man velger å beregne verdien selv, så kreves det at man detaljert kan gjøre rede for hvordan man har kommet frem til verdien på et eget skjema (RF1618 for bolig og RF 1619 for fritidsbolig).

Arveavgift på bolig eller hytte hvor giver forbeholder seg en bruksrett

Både for hytter og boliger er det ikke uvanlig at giver (som regel foreldre) ønsker å forbeholde seg bruksrett til boligen eller hytten frem til et gitt tidspunkt (som regel til man dør). Denne bruksretten har en verdi, som kan trekkes fra når man fastsetter verdien på gaven/arven i forbindelse med beregning av arveavgiften.

Det er viktig å være klar over at bruksretten ikke må være for omfattende. Hvis bruksretten er for omfattende kan man risikere at gaven/arven ikke anses for gitt (se under). I disse tilfellene vil arveavgiftsoppgjøret bli utsatt til gaven/arven faktisk anses for gitt.

For hytter regner man en årlig brukrettsperiode på åtte uker i året. Hvis den som gir bort hytten som forskudd på arv til sine barn forbeholder seg en bruksrett på mer enn 4 uker i året, anses ikke rådigheten som overført til barna, og arveavgiftsoppgjøret utsettes. Hvis hytten faktisk brukes i mer enn åtte uker i året (f.eks. helårshytter) må brukeren dokumentere dette til skattemyndighetene.

For boliger med en uselvstendig boenhet (hybel) vil ikke rådigheten anses for å være gått over på mottakeren hvis giveren har forbeholdt seg bruksrett til halve boligen eller mer. Hvis foreldrene skal bli boende i boligen må altså den delen av boligen som foreldrene har bruksrett til være mindre enn den delen som barna har bruker for at gaven skal anses som gitt. I motsatt tilfelle vil arveavgiftsoppgjøret utsettes til foreldrenes bruksrett faller bort. Hvis foreldrene forbeholder seg bruksrett til en egen selvstendig boenhet i samme bolig (som ikke er en hybel), så vil arveavgiftsoppgjøret for denne boenheten utsettes til bruksretten bortfaller, men det skal foretas arveavgiftsoppgjør for den boenheten som barna faktisk har fått rådigheten over.

Bruksretten må kunne dokumenteres til skattemyndighetene som en skriftlig avtale, og bruksretten bør også tilnglyses som en heftelse på eiendommen.

Hvordan beregner man verdien på bruksretten?

Verdien av en bruksrett fastsettes på grunnlag av bruksrettens årlige verdi og bruksrettens antatte lengde. I arveavgiftsloven § 13 finner man tabeller for å regne ut dette.

Generelt skal verdien av bruksretten settes til utleieverdien eller avkastningen av eiendommen.

For boliger legger skattemyndighetene til grunn at boligen vil ha en årlig avkastning på mellom seks og 10 prosent av boligens antatte salgsverdi. Bruksrettens verdi skal utgjøre en så stor andel av den totale avkastningen som bruksretten gjør av boligens totale boligareal.

For hytter fastsettes den årlige verdien av bruksretten på bakgrunn av hyttens årlige avkastning. Skattemyndighetene legger til grunn en årlig avkastning på fire prosent, og en årlig bruksperiode på åtte uker.

Verdien beregnes slik:

(4 % av eiendommens verdi X givers bruksrettsperiode i uker) / 8 uker

Deretter må man foreta en kapitalisering på grunnlag av bruksrettens årlige verdi og bruksrettens antatte varighet. Kapitaliseringsfaktor finner man i arveavgiftsloven § 13. Dersom bruksretten skal bestå i givers livstid, finner man også i § 13 tabell over forventet levetid for menn og kvinner.

Når skal arveavgiften betales?

Arveavgiften skal ikke betales før gaven fatisk er gitt. En gave anses som gitt når giveren overdrar hele eller den vesentlige delen av rådigheten over gaveobjektet. Hvis man for eksempel gir bort et hus til sine barn, men forbeholder seg borett i huset til man dør, så anses ikke gaven for å være gitt. Arveavgiften skal da beregnes etter de arveavgiftsreglene og arveavgiftssatsene som gjelder når gaven faktisk blir gitt, og i dette tilfelle blir det når boretten bortfaller (når gavegiveren dør).

I de tilfeller der råderetten ikke anses for å ha gått over på mottaker kan man allikevel be skattemyndighetene om å få fastsatt arveavgiften med bindende virkning på grunnlag av boligens markedsverdi på nåværende tidspunkt. Da kan man unngå en eventuell økning i arveavgiften på et senere tidspunkt, men man risikerer også at arveavgiften senere bortfaller på grunn av lovendringer (og man vil da ikke få tilbake arveavgiften som man allerede har betalt).

 

 

 

Legg igjen en kommentar