Muggsopp i boligen

muggsopp-i-boligen

Muggsopp er en liten sopp som lever på organiske materialer, som gress og andre planter, fuktig jord, trematerialer, gips og isolasjon. Muggsopp sammen med en rekke andre mikroorganismer finnes naturlig i miljøet rundt oss. Det er sammensetningen av de ulike artene og konsentrasjonen av sporer og flytige forbindelser som avgjør om belastningen kan være helseskadelig. Når hurtigvoksende sopper forstyrrer «normalfloraen» og enkeltstående grupper eller arter blir dominerende, kan vi få et helseproblem.

Dersom det er fuktskader inne, kommer det meget fort vekst av muggsopper. Når det oppstår muggskader, skyldes det ikke vannet isolert sett, men at fukten gir vekstgrunnlag for muggsopper.

Muggsopp kan fremtre som et farget belegg. Det vanligste på materialer innendørs er grønt, brunt, rosa og sort. Svært ofte vokser soppen på steder der den ikke er synlig. Ofte må man åpne konstruksjoner, f.eks. en vegg for at soppen skal avsløres. Også luftprøver kan avsløre muggvekst.

Muggsopp kan gi alvorlige helseplager. Årsaken er sannsynligvis produksjon av toksiner og glukaner. Nedbrytningen av toksiner i kroppen er meget langsom, så bedring av helseplager på grunn av muggsopp kan ta tid.

Les også: Dette dekker selgers eierskifteforsikring

Selv om muggsoppen ligger i et annet rom en der du oppholder deg, for eksempel i kjelleren, kan du bli syk. Den gassen som eventuelt kan dannes, lar seg ikke stoppe av mur eller andre materialer. Den kan spre seg til hele boligen.

Hvordan oppstår muggsopp?

For at muggsopp skal kunne etablere seg og vokse kreves det at muggsoppen har tilgang til korrekt næring, tilstrekkelig mengder vann og riktig temperatur. Når alle disse faktorene er til stede over lengre tid er det lett for muggsoppen og etablere seg. Ofte kan vekst av muggsopp forekomme etter relativt kort tid.

De fleste muggsopp er saprofytter, det vil si at de lever av dødt organisk materiale. Derfor er muggsopp meget vanlig i naturen. Men også i boliger og andre bygninger kan muggsoppen trives hvis forholdene er tilrettelagt for det. Det finnes nemlig rikelig med organisk materiale som er egnet næring for muggsoppen i bygninger. Særlig på maling, plast og i isolasjon kan man forvente å finne muggsopp i en bygning der det er fuktproblemer. Man finner i tillegg gjerne muggsopp på trebaserte materialer eller andre produkter med cellulose.

Muggsopp er som nevnt avhengig av væske, og det er en klar risiko for etablering og vekst av muggsopp i bygninger den relative luftfuktigheten ligger over ca. 85% og temperaturen ligger på mellom 10-15 grader. Det er mengden med vann som er avgjørende for vekst av muggsopp.

I tillegg er muggsoppen avhengig av en gunstig temperatur for å utvikle seg, og for å trives. Normalt er det nok med et par plussgrader, og aktiviteten øker kraftig opp til 20-30 grader. Ved høyere temperaturer over 30 grader avtar aktiviteten igjen, og ved 40-50 grader dør muggsoppen.

En bygning opplever utvendig en stor variasjon i temperaturer, og dette påvirker også muggsoppen. Om vinteren klarer ikke muggsoppen å overleve utendørs pga. kulden, og på sommeren kan det også bli for varmt slik at muggsoppen dør.

Innvendig i en bygning derimot er det relativt jevne temperaturer hele året. I vanlig boliger ligger temperaturen gjennomsnittlig på 18-22 grader i oppholdsrom, og noe kjøligere på bad. Dette er perfekte levevilkår for muggsoppen, særlig hvis fuktigheten er riktig i tillegg.

Muggsopp og grenseverdier

Fordi det er så mange faktorer som påvirker eksponering av muggsopp, og fordi det er individuelle grenser for hva mennesker tåler av belastning, er det med dagens kunnskap ikke mulig å sette klare grenser for hva man kan tolerere av muggsopp i luft i en bygning.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har på grunn av usikkerheten knyttet grenseverdier og individuelle tålegrenser lagt deg på en generell begrensning for hva man aksepterer av muggsopp innendørs:

«Fukt og råteskader skal ikke forekomme Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme. Men dagens kunnskap kan det ikke settes en tallfestet norm».

De samme retningslinjene er også nedfelt i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven kap VIII § 8-3 om fukt:

1. Generelle krav
«Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg, soppvekst eller andre hygeniske problemer».

3. Våtrom
«…materialer skal velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal»

4. Byggfukt
«Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organsiek materialer og økt avgassing».

Med riktig utførelse og riktig valg av materialer skal det ikke forekomme vekst av muggsopp. Man skal som utgangspunkt derfor ikke regne med at det er høyere verdier av muggsoppsporer innendørs enn hva en normalt kan forvente fra uteluften som slipper inn.

Muggsopp og helseskader

Det er vanskelig å fastslå hvilken effekt en muggsoppskade i en bygning har på et menneske. Dette skyldes at man vet for lite om de ulike faktorene, bla. hva som spres fra muggsoppen i form av sporer, gasser o.l. Det man imidlertid vet er at det er en overhyppighet av luftveisinfeksjoner blant beboere i fuktskadde bygninger. Samtidig vet man at en del får allergiske reaksjoner i fuktskadde boliger. Det er først og fremst stoffer i overflaten på muggsoppsporene man da reagerer på.

Generelt vil eksponering av muggsopp i luften først gi utslag i slimhinnene i luftveier, øynene og til dels på huden. Sekundært eksponeres mage og tarm, fordi man puster inn og svelger muggsoppsporene.

Ved innånding av meget store mengder med muggsoppsporer, kan kraftige influensalignende allergireaksjoner oppstå, kalt allergisk alveolitt. Dette er en tilstand med feber, frysninger, hoste og kortpustethet som oppleves noen timer etter eksponeringen. Sympotomene avtar gjerne etter 12-18 timer.

I tillegg er det vanlig med allergireaksjoner, som mange er kjent med ovenfor pollen og husdyr. Dette er en atopisk umiddelbar allergireaksjon. Ved en atopisk overfølsomhet kan en allergisk reaksjon oppstå selv ved en meget lav eksponering av muggsopp.. Resultatet av lang tids eksponering av muggsopp er at man kan utvikle denne overfølsomheten.

Siden muggsopp vokset godt i 37% kan etablering av muggsopp i menneskekroppen forekomme. Heldigvis vanskeliggjør kroppens imunforsvar i stor grad dette, og det er i praksis ikke et problem for friske personer, men kan utgjøre et problem for personer med nedsatt immunforsvar.

Relevante artikler:

Legg igjen en kommentar