Omstøtelse i konkurs

omstotelse-i-konkurs

Omstøtelsesreglene i kreditorbeslagsretten er en særlig gruppe med regler om tilsidesettelse av disposisjoner som foretas før boåpningen og forringer skyldnerens formuestilling eller forfordeler fordringshaverne.

Omstøtningsreglenes formål

Dersom en person er gjeldfri, er det som hovedregel hans egen sak hvordan han disponerer sin formue. En person med gjeld må derimot ta hensyn til sine fordringshavere. Så lenge skyldneren er solvent, representerer hensynet til fordringshaverne sjeldent en begrensning for handlefriheten. Er skyldneren derimot insolvent, blir situasjonen en annen.

Omstøtelsesreglenes hovedformål er å motvirke at boet tømmes for aktive forut for den formelle boåpning, enten i form av boforringende disposisjoner eller i form av forfordeling av fordringshaverne. Reglene har både en gjennopprettende og en preventiv funksjon. Gjennopprettende fordi fordringshaverne kan kreve midlene tilbakeført. Preventiv fordi omstøtelige disposisjoner ofte ikke finner sted fordi partene regner med at de kan bli omstøtt.

De omstøtelige disposisjoner må ikke være foretatt for lang tid forut for beslagstidspunktet hvis de skal kunne omstøtes.

Omstøtelsesreglenes virkeområde

Omstøtelsesreglene kommer til anvendelse ved konkurs, tvangsakkord og offentlig skifte av insolvent dødsbo, se dekningsloven § 5-1. En enkeltforfølgende kreditor kan ikke gjøre omstøtelseskrav gjeldende etter dekningsloven.

Objektive omstøtelsesregler

De objektive omstøtelsesregler finnes i dekningsloven §§ 5-2 til 5-8. Reglene karakteriseres ved at de gir adgang til å omstøte visse generelt angitte kategorier av disposisjoner som formodes å være kreditorskadelige. Reglene stiller som utgangspunkt ikke et vilkår om at skyldnerens økonomiske stilling var svak eller ble alvorlig svekket ved disposisjonen. De objektive omstøtelsesreglene stiller heller ikke som vilkår at disposisjonen er utilbørlig i det enkelte tilfelle.

Til gjengjeld for at de objektive omstøtelsesregler er knyttet til enkle kriterier, er de begrenset til de positivt oppregnede kategorier av kreditorskadelige disposisjoner, omstøtelsesfristen er kort, og omstøtelseskravets omfang er begrenset til den annen parts berikelse.

Subjektive omstøtelsesregler

De subjektive omstøtelsesregler finnes i dekningsloven § 5-9. For det første må skyldnerens stillig være svak eller bli alvorlig svekket ved disposisjonen. For det annet må disposisjonen på en utilbørlig måte enten begunstige en fordringshaver på de øvriges bekostning, eller undra skyldnerens eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshaverne, eller forøke skyldnerens gjeld til skade for fordringshaverne. For det tredje er det et vilkår at den annen part kjente eller burde kjent til at skyldnerens økonomiske situasjon og de forhold som gjorde disposisjonen utilbørlig.

Til gjengjeld omfatter dekningsloven § 5-9 enhver disposisjon som fyller vilkårene, omstøtelsesfristen er ti år, og omstøtelseskravets omfang er ikke begrenset til den annen parts berikelse.

Beregning av omstøtelsesfristen

Omstøtelsesfristene er fastsatt i de enkelte omstøtelsesregler. Felles for disse reglene er at de begrenser omstøtelsesadgangen til disposisjoner som finner sted i et nærmere angitt tidsrom før fristdagen.

En fellesregel for fristberegningen finnes i dekningsloven § 5-10, som sier at en disposisjon som først oppnår ordinært rettsvern ved tinglysning eller annen sikringsakt ikke anses som foretatt før slik sikringsakt er iverksatt.

I visse tilfeller er det adgang til å forhåndsetablere rettsvern, det vil si før disposisjonen finner sted. Disposisjonen anses da ikke foretatt allerede på rettsvernsdagen, men først når disposisjonen faktisk finner sted.

Selve omstøtelsesfristen er fastsatt med utgangspunkt i fristdagen, som er nærmere definert i dekningsloven §§ 1-1 til 1-3.

Legg igjen en kommentar