Spesielle bestemmelser for skadeforsikring

skadeforsikring

Forsikringsselskapets informasjonsplikt

Forsikringsavtaleloven inneholder egne regler om selskapets plikt til å informere kunden ved inngåelse av en forsikringsavtale, og senere ved fornyelse av avtalen.

Kunden skal settes i stand til å vurdere om tilbudet dekker hans behov. Det heter i loven at «selskapet skal opplyse om vesentlige begrensninger i dekningen i forhold til hva forsikringstakeren med rimelighet kan vente er dekket under vedkommende forsikring, og alternative dekningsformer og om tilleggsdekninger.»

Det kan fortsatt tegnes forsikringer pr. telefon, men selskapet må sende nødvendig informajson når det bekrefter avtalen.

Ved fornyelse av forsikring skal selskapet gi informajson om endinger i forsikringsvilkårene, alternative forsikringsformer eller nye tillegsdekninger som er innført. Forsikingsselskapet skal også minne om begrensninger, sikkerhetsforsikrifter eller særvilkår.

Forsikringsavtalen

Vanlige regler om avtaleinngåelse – tilbud og aksept – gjelder også for forsikringsavtaler. Det er imidlertid viktig å skille mellom når bindende avtale er inngått og når selskapets ansvar begynner å løpe. Utgangspunktet er at ansvaret inntrer når enav partene har godtatt de vilkår som den andre part har stilt. I mange forbrukerforsikringer, hvor selskapet uten videre vil overta forsikringen på grunnlag av de opplysninger forsikringstaker har gitt i søknaden, vil selskapets ansvar løpe fra det tidspunkt det har mottatt forsikringstakerens henvendelse.

Forsikringstakerens opplysningsplikt

Forsikringstaker skal gi opplysninger av betydning for selskapets vurdering av risikoen. I tingsforsikring vil sannsynligheten for at et forsikringstilfelle skal inntrekke, i stor grad være avhengig av de egenskaper den forsikrede gjenstanden har. Brannfaren vil f.eks. være større i trehus enn i brannfaste bygninger. I motorvognforsikring har kjøredistrikt og kjørelengde innvirkning på risikoen. I ulykkesforsikring er forsikredes yrke en viktig faktor for bedømmelse av risikoen.

Forsikringstaker skal gi riktige og fullstendige svar på spørsmål som blir stilt. Han skal på eget initiativ opplyse om «særlige forhold som han eller hun bør forstå er av vesentlig betydning for selskapets vurdering av risikoen», heter det i loven.

Han har videre plikt til å korrigere opplysningene, dersom han på et senere tidspunkt blir klar over at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger ved tegningen.

Forsikringsselskapene prøver å gradere seg mot mangelfulle opplysninger gjennom tformingen av opplysningsskjema ved tegning av forsikringen. Hvis svarene etterlater tvil, kan selskapet selv foreta undersøkelser. Et skadeselskap kan besiktige objektet, f.eks. la en brannteknisk ekspert gå igjennom fabrikken og de maskiner det er tale om å forsikre. Men de aller fleste kontrakter i forbrukerforsikringer blir inngått på basis av forsikringstakerens egne opplysninger. Derfor er de viktige.

Forsikringsbevis

Forsikringstaker har krav på skriftlig bekreftelse på at avtale er inngått og hvilke vilkår som gjelder. Viktige deler av avtalen skal fremheves i forsikringsbeviset. Det gjelder f.eks. om selskapet har betinget seg at dets ansvar først skal begynne å løpe når første premie er betalt. Ansvarsbegrensninger ved fareøkning og hvilke sikkerhetsforskrifter som er fastsatt, skal også fremgå av forsikringsbeviset. Det skal også opplyses om fristen til å fremsette krav, og om retten til å kreve nemndbehandling etter loven.

Spesielle og kollektive forsikringer

Også medlemmer av kollektive ordninger, de som f.eks. har hjemforsikring gjennom LO og YS-forsikringen, skal få informasjon om vilkår på samme måte som individualkundene. Det er forsikringsselskapet og forsikringstakeren – som i et slikt tilfelle er organisasjonen – som har ansvaret for at dette blir gjort på en passende måte. I de ordninger hvor det blir ført navnefortegnelse over medlemmene, skal medlemmet også få tilsendt forsikringsbevis.

Oppsigelse av forsikring

I skadeforsikring er det vanlig at forikringsavtalen fornyes for ett år om gangen, og dette skjer automatisk ved at premien blir betalt. Forsikringstakeren må varsle selskapet om at han/hun vil si opp forsikringen senest en måned fra den dag selskapet har sendt ordinært premievarsel. Forsikringen kan sies opp i forsikringstida dersom forsikringsbehovet faller bort, f.eks. ved at forsikringtaker selger gjenstanden. At andre selskaper kan tilby en bedre forsikringsdekning eller en lavere forsikringspremie, er derimot ikke tilstrekkelig grunn til oppsigelse i forsikringstida.

Forsikringsselskapet kan ikke ta forbehold om å kunne si opp forsikringsforholdet ved skadetilfelle. Selskapet kan si opp avtalen dersom det «foreligger et sørlig forhold som er angitt i vilkårene og oppsigelse er rimelig». Uriktige opplysninger ved tegning av forsikringen eller ved skadeoppgjør, er slike særlige forhold. Oppsigelsesfristen er minst 2 måneder, bortsett fra ved forsøk på forsikringssvindel, hvor selskapet kan si opp avtalen med en ukes varsel.

Fareøkning i forsikringstida

Både forsikringspremier og vilkår for en forsikring bygger på bestemte forutsetninger om risikoens størrelse. Endres risikoen i løpet av forsikringstida, må forsikringsselskapet ha beskjed om det. Selskapet kan da si opp forsikringen eller tilby ny forsikring på andre vilkår. I livsforsikring kan ikke selskapet si opp avtalen, og forsikrede har derfor ingen plikt til å si fra om endring i helsetilstanden etter at avtalen er inngått.

Sikkerhetsforskrifter

Sikkerhetsforskrifter kan dreie seg om påbud i forsikringsavtalen om at sikrede skal sørge for bestemte sikringstiltak, at sikrede skal ha bestemte kvalifikasjoner eller sertifikater, eller om bestemte fremgangsmåter ved bruk av den forsikrede gjenstanden.

Kravet om at dører i en bygning skal være låst, og at fører av motorvogn skal ha lovlig øfrerkort, er eksempler på sikkerhetsforskrifter. Hvilke sikkerhetsforskrifter som er fastsatt, skal gå frem av forsikringsbeviset.

Forsikringspremie

Forsikringspremien skal betales forskuddsvis. Dersom det er en forutsetning at premien skal være betalt før forsikringen settes i kraft, forfaller premien på et avtalt tidspunkt.

Normalt forfaller forsikringspremien ved påkrav, som det heter i loven. Det betyr at en har krav på å få et særskilt premievarsel såvel ved første forfall som ved senere forfall. En kan tegne en forsikring pr. telefon, forsikringen trer i kraft strakts, men en betaler først når en har fått tilsendt et premievarsel.

Betales ikke forsikringspremien i løpet av betalingsfristen, må selskapet for å bli fri for ansvar, sende et nytt premievarsel med minst 14 dagers betalingsfrist fra avsendelsen. I dette varselet skal det klart angis at forsikringsdekningen opphører dersom ikke premien blir betalt innen fristen.

Forsikringsavtaleloven gir en sikkerhetsventil som sier at selskapets ansvarstid ved mislighold av premiebetalingen forlenges med inntil tre måneder når forsinkelsen skyldes uforutsett sykdom eller andre hindringer som ikke kan bebreides forsikringstakeren. Det er bare i spesielle tilfelle at man kan påberope seg denne fristen, og «dårlig råd» er ikke et slikt tilfelle.

Forhold som kan påvirke retten til erstatning i forsikringstilfeller

Vi har tidligere nevnt en del plikter som kan ha betydning for forsikringsavtalen. Foruten disse må det med rimelighet kunne stilles krav til forsikringstakerens aktsomhet og påpasselighet. Forsikringsavtaleloven inneholder derfor regler om sikredes forhold. Det gjelder fareøkning, sikkerhetsforskrifter, fremkallelse av forsikringstilfellet, sikredes redningsplikt og varsligsplikt i forbildelse med forsikringstilfellet, regler om identifikasjon og om avkortning i erstatningen.

Brudd på sikkerhetsforskrift

Forsikringsselskapet kan ta forbehold om at det skal være helt eller delvis fri for ansvar dersom det har skjedd brudd på en gitt sikkerhetsforskrift. En forutsetning for å håndheve regelen i en konkret skadesak, er at det foreligger årsakssammenheng mellom forsikringstilfellet og overtredelsen av sikkerhetsforskriften. I tillegg skal skyldgraden og skadeforløpet vurderes.

Skader ved forsett eller grov uaktsomhet

Dersom forsikringstilfellet er fremkalt ved forsett, er forsikringsselskapet helt uten ansvar. Er forsikringstilfellet framkalt ved grov uaktsomhet, kan selskapets ansvar settes ned eller falle bort. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på skyldgraden, skadeforløpet, om sikrede var i selvforskyldt rus og forholdene ellers.

Vanlig uaktsomhet

Hviset forsikringstilfelle skyldes uaktsomhet fra sikredes side som ikke kan betegnes som grov, har ikke forsikringsselskapet adgang til å fraskrive seg ansvaret. En kan vel også si at forsikring i mange forhold ville miste mye av sin hensikt hvis en sikret ikke var beskyttet mot følgende av vanlig uskyldig skjødesløshet eller uaktsomhet.

Rednings- og meldeplikt

Forsikringstakeren skal melde en skade straks. Sikrede har videre plikt til å prøve å avverge og begrense skaden mest mulig ved å sette i verk fornuftige redningstiltak. Utgifter i denne forbindelse blir dekket av forsikringen. Om mulig, bør sikrede ta kontkt med forsikringsselskapet for å få råd om hvilke redningstiltak som bør settes i verk.

Identifikasjon

Identifikasjon betyr at andre personers handlinger fåt samme virkning for deg som om du hadde utført dem selv. I praksis kan det bety at sikrede må akseptere at det kan få virkning for erstatningen at andre personer med nær tilknytning til sikrede har forsømt seg.

Ved forsikring av bolig, privat fritidshus og innbo, kan forsikringsselskapet ha et vilkår om at det skal kunne påberope seg handlinger eller unnlatelser fra sikredes ektefelle eller samboer. Ved f.eks. motovognforsikring for forsikring av husdyr, kan selskapet påberope seg handlinger fra personer som sikrede har overlatt ansvaret for den forsikrede gjenstand.

Relevante artikler:

Legg igjen en kommentar